Standarden på kjøkkenet øker i løpet av 1920-tallet. Normalt kommer både varmt og kaldt vann fra kranene. Det begynner å dukke opp ekte kjøleskap på kjøkkenet, og benkeplatene av marmor, samt kjøkkenskapene, er fabrikkproduserte. På 1920-tallet begynner kjøkkenene i eneboliger og leiligheter å bli utformet for å være mer brukervennlige, med planlagte områder tilpasset brukeren, som vanligvis er husfruen.

Det er på denne tiden at overskapene på kjøkkenene blir vanlige, men det vil ta tid før de får en standardisert form. Størrelsen på kjøkkenene reduseres relativt sett, og det er nå "kokvrån" introduseres. Den reduserte kjøkkenoverflaten er et resultat av innføringen av halvfabrikert mat og at husmoren tilbringer stadig mindre tid på kjøkkenet.

Møblene er laget av massivt tre, men i tråd med tiårets stilideal får de enklere profiler. Lyse kjøkken blir mer populære, gjerne i beige eller lysegule toner med blank linoljemaling. Flisene på veggene blir mindre i størrelse for å gå mer mot en glatt, firkantet form. Flisene settes ofte kant i kant uten fuger. På 1920-tallet brukes skålformede nikkelbelagte skuffehåndtak.

På 1920-tallet begynner leiligheter og villaer å bli planlagt med vannklosett og bad, ofte separat plassert. Det var sannsynligvis HSB gjennom Sven Wallander som bidro til at badet fikk et folkelig gjennomslag, siden de mente at badet skulle være en del av standardutstyret i boligene. Det skulle imidlertid ta lang tid før badet ble standard i de svenske boligene. Badene er utstyrt med frittstående badekar som gradvis blir enklere i utformingen. Veggene og gulvene er vanligvis dekket med fliser for å beskytte mot vann. Populært er det hvite fliser, samt fargede fliser i mørkerødt, mørkeblått eller grønt. Alle rørledningene er synlige, og helt frem til slutten av 1920-tallet er toalettene høyspyles.