Stilhistorie - 1920-tallet: Tjuetalsklassisisme
Gulv, Snekkerverk, Dører & Stukkatur

Brødkjellerne er spontet av furu eller gran som enten lakkeres eller dekkes med linoleumsgulv. Vanlige mønstre inkluderer trykte parkettimitasjoner og blomstermønstre. Overflaten beskyttes mot slitasje ved lakkering. I salongene legges parkettgulv med eikestaver i varierende dimensjoner. Det mest populære mønsteret er fiskebensmønsteret med en frise langs veggene.

I løpet av 1920-tallet er gulvlistene ganske lave og har en enkel profil, ofte med rokokkoform. Dør- og vindusfôringer er nå enda smalere enn på 1910-tallet, vanligvis mellom 7-9 cm. Profilene er enda enklere og er ofte i en pærefôrmodell. De tidligere brystpanelene er fortsatt til stede, men begynner å bli erstattet av lavere, smalere gulvlist med enkel profil i klassisistiske former. Brystpanelene forblir til stede inn i 1930-tallet, men begynner å bli oppfattet som umoderne og erstattes eller dekkes over med masonitt. Snekkerverket på 1920-tallet er malt i en brunbeige farge, med marmorert mønster eller malt i brent hvitt. Fra og med funksjonalismens inntreden på 1930-tallet brukes glatte lister helt uten profilering.

I løpet av 1920-tallet har de fleste indre dørene lik utforming når det gjelder antall fyllinger og plassering. Populært er tre eller fire like store speil. Mellom gangen og kjøkkenet får døren ofte et lysinntak for å gi hallen uten vinduer lys. Skyvedørene forblir populære mellom stuer og gir flere møbleringsalternativer. Dørhåndtakene er enkle, nikkelfargede med separate nøkkelplater, selv om lange plater fortsatt er vanlige. En nyhet i løpet av tiåret er det spoleformede håndtaket med hylse i svart tre. Karm og lister er smalere enn tidligere og med færre profiler. Samme lister brukes i hele leiligheten rundt både vinduer og dører. Dører og snekkerarbeid males i en mørk brunbeige eller en dempet grønn farge. Mot slutten av tiåret blir det vanligere med lysere snekkerarbeid i en hvitfarge.

Stukklister, takrosetter og andre ornament lages i store mengder på stukkatørens verksted og monteres på stedet. Håndverket kom til Sverige på 1500-tallet og vokste gradvis. Mot slutten av 1800-tallet ble mange former samtidig brukt avhengig av rommets formål. På 1920-tallet ble formene enklere og mer stilrene. De fleste tak er helt glatte med en myk avrunding mot veggen. Den hvite takfargen trekkes ned 20-30 cm på veggen der tapeten starter. I skjøten kan en trelist eller tapetbord sitte. En enkel takrosett av stuk indikerer plasseringen av armaturen. Luksuriøse større leiligheter og villaer kan ha innertak av ubehandlet tre som er delt inn i kassetter. På villaer strekkes papir på taket og males med hvit limfarge. Taklisten utformes som en hulkrone list.