Stilhistorie ~ 1920-tallet
Tyvetallsklassisisme: Historie, Fasader & Vinduer

På 1920-tallet kommer klassisismen igjen i rampelyset. Den nye stilen er imidlertid mye forenklet og har ikke de overdådige dekorasjonene som tidligere epoker hadde. Nå søker man etter en strammere og kjøligere formspråk som kan knyttes til det 100 år eldre svenske imperiet. Den tjuetalls-klassiske stilen får sin egen svenske versjon som internasjonalt kalles "Swedish grace", takket være sin eleganse.

Tjugotalsklassisismens fasader er symmetriskt utformet av glatt puss eller slammet i kraftige farger som rustrødt, oker, grønt eller grått. Noen ganger er husene utstyrt med en høy gavl som skaper et imponerende bakteppe i bybildet. Den kan formes enten som en trappgavl eller med barokkinspirerte eller klassiske former. På de enkle fasadene plasseres ofte dekorasjoner som pilastrer og medaljonger, festonger eller små utbygg i avvikende farger. Et typisk trekk er også lunetteformen på vinduene, balustre under vinduer og friser med meanderbånd eller tannsnittmønstre. De typiske vinduene har to buer med tre ruter i hver og males i grønt, brunt eller rødbrunt. Takene er dekket med tegl eller metallplater. Dørene har en lakkert glassdør og markeres ofte av en steinramme. Trappene er ofte fargerike og inneholder store felt og kunstverk med motiver som urner med planter, fruktkurver eller stiliserte blomsterguirlander.

Under 1920-tallet er alle vinduer like utformet og inspirert av antikken og de klassiske idealene. Det typiske trevinduet er elegant, laget av harpiksholdig kjerneved, med to fløyer, hver delt inn i tre ruter. Sprossene er profilert med en enkel kvart- eller eggstavformet profil. Vindusbuene er innovergående, koblet og lukkes med en espagnolett. Glasset er tynt og har svake lysbrytninger. Snekkerverket er malt hvitt, med brudd hvitt eller grått, men det forekommer også grågrønt, blågrått og brunt. Fasaden er også dekorert med dekorative vinduer i lunettform, rund eller oval form. På 1920-tallet er vinduene til flerfamilieboliger betydelig lavere enn tidligere tiår. Dette skyldes hovedsakelig senket takhøyde i leilighetene. Statens Byggnadsbyrå utgir mønsterplaner for vinduer i 1923. På villaer kan vinduene i andre etasje være mindre og mer kvadratiske for å passe inn. Vinduene på villaene males i avskallet hvitt, lysgrått og grønt.

For villaen får den nye stilen stor innflytelse takket være katalogene. Stilen kjennetegnes av lys og letthet gjennom enkle volumer og en symmetrisk struktur. Villaene er preget av stående panel med varierende fargepalett, ofte i hvitt, grått eller gult. Et vanlig dekorasjonselement er hjørnepilastrer og lunettevinduer. I sørlige Sverige blir det også vanlig med teglsteinsfasader. Pussete fasader males i lyse, varme farger. Mange hus har vinduslemmer.