Stilhistorie ~ 1900-1910 Jugend
Bolig, Belysning, Tapeter & Ildsted

For de som har råd blir boligen stadig mer komfortabel. Elektrisitetens gjennombrudd får stor betydning og påvirker utformingen av boligene. Fra midten av tiåret begynner også WC å bli installert med vann, og sentralvarme med vannbåren varme i radiatorer blir stadig vanligere. Rundt århundreskiftet 1900 er forskjellene mellom boligene svært store. De mest påkostede boligene kunne ha opptil ti rom, mens en typisk arbeiderbolig vanligvis kun hadde ett rom med kakkelovn. I tillegg bor familien ofte sammen med leieboere for å supplere inntekten. En borgerlig bolig har en stor hall som gir tilgang til alle rommene. Kjøkkenet vender mot gårdsplassen og har ofte en egen inngang fra trapphuset. Selv i villaen har kjøkkenet ofte en egen inngang fra hagen. Utenfor kjøkkenet er det vanligvis en serveringsgang med fastmonterte skap for fint porselen. Her legges det bord og dekkes til middagene. I leilighetene mangler det ofte toalett, men kleskammeret blir ofte omgjort til et mindre bad. I villaene blir hygiene vanligvis tatt hånd om i et badekar plassert i kjellerens vaskerom, mens utedo finnes på eiendommen. De større villaene bygges med innendørs tørrklosett og et tilstøtende toalettrom for vask.

Tiårets store interesse for form påvirker ikke bare fasadene, men preger også interiørene ned til minste detalj. Hele boligen behandles som en gjennomtenkt helhet. Nå er man lei av den mørke innredningen fra slutten av 1800-tallet, og med utgangspunkt i nye helseidealer lengter man etter lyse og lette, glade farger. Boligene får luftige og lyse rom takket være burspråk, høye vinduer i grupper og lysere fargevalg. Bred skyvedører åpner opp mellom stue og spisestue, og snekkerarbeidet males i lyse, fargerike toner inspirert av bondekulturen. Tapetene får lyse dekorasjoner i jugendstil, og der de møter taket sitter det en mykt formet list, enten av puss eller tre. I selskapsrommene legges det først og fremst parkettgulv, mens andre gulv legges med linoleumsmatter oppå plankene. Kakkelovnene er vanligvis glatte og ensfargede, men kan også ha en malt dekor.

Innen interiørdesign blir Jugend enda mer populært enn innen arkitekturen. En pioner er Karin Larssons romantiske interiørstil som både inspirerer og gradvis slår rot. Den lyse innredningen mangler helt de mørke gardinene, tapetene og fargene. I den bevisste jugendboligen innredes rommene med møbler av eik som utmerker seg gjennom bølgende linjer og skårede dekorasjoner, gjerne med frukttema som eple eller pære. Belysningen utformes med messingkroner. De nye lyse tapetene, porselen og glass med plantemotiver masseproduseres. Carl Larsson og Anders Zorn er folkekjære kunstnere hvis verk kan studeres for å få en følelse av tiden.

I løpet av 1900-1910 var belysning i hjemmene i stor grad avhengig av dagslys, spesielt i svenske hjem. Når det ble mørkt, ble lys skapt ved hjelp av vokslys, lyspinner eller oljelamper. I Stockholm hadde bare ca. 20% av innbyggerne elektrisk belysning i 1910. Utendørs belysning var vanligvis enkle jernarmaturer med emaljeskjermer og glasskupler. Ved flerfamiliehusenes porter ble det hengt opp portarmaturer laget av smijern og støpejern. Villaene ble utstyrt med armaturer i emaljert metall og klart eller svart jern med matt glass. I leilighetene fra 1900 kunne fast belysning være montert i taket, vanligvis i spisestuen. Armaturen besto ofte av mindre glasskjermer på messingfot. Modellen på takbelysningen varierte avhengig av rommet. Enklere rom fikk ofte en naken håndblåst glødelampe i en holder av porselen eller messing. I kjøkkenet ble den populære skomakerlampen ofte hengt opp, mens de finere rommene ofte beholdt den overdådige fotogenlampen, men nå med en moderne glødelampe.

Innendørslampene er laget av blankpolert messing. Før introduksjonen av wolframglødelamper på 1910-tallet er skjermer av klarglass vanligst i tak- og vegglamper. Glasset er slipt i mønster for å bryte lyset og i noen grad forhindre blending. Det vanligste mønsteret er rutemønster, og ofte med en slipt stjerne i bunnen av glasset. Klarglass uten slipninger er uvanlig. Også krokodilleglass, med en boblete og blåst overflate, er veldig populært i denne perioden. Det opalhvite glasset er populært, men bare i åpne skjermer der man ønsker å rette lyset, som for eksempel i den opalhvite skomakerlampen.

Gulvlamper er ganske uvanlige rundt år 1900. Dette fordi man fortsatt ønsker muligheten til å enkelt kunne flytte belysningen. Vanligere er det å ha litt større bordlamper plassert på piedestaler eller skjenker. Gulvlampene har store stoffskjermer med flak skråning som avsluttes med en lodrett kant. Gulvlampen "Edfeldt" er klassisk for tiden. Også skjermer med frynser nederst er vanlige. Ledningene er synlige av tvinnet tekstil som festes på porselensisolatorer i tak og vegger. I løpet av det første tiåret på 1900-tallet er bryterne, der de finnes, laget av hvit eller svart porselen med en vri for å tenne og slukke lampen. Brytere og stikkontakter er utvendige og vanligvis montert på treplater. Både vegg- og taklamper er ofte utstyrt med en treplate som en avstand rundt århundreskiftet 1900 for å gi plass til koblingen mellom takknoppledningen og lampen. Disse platene forekommer helt til 1920-tallet. Treskivene kunne være enten mørkebrune eller malt i samme farge som veggen.

Jugendstilen innen tapetkunsten blir svært populær og får stor innvirkning. Lange, smale, ubrutte bølgende linjer kombineres med plantemotiver som beveger seg oppover. De dominerende fargeskjemaene er grønt, gult og mursteinsrødt, ofte med lys bakgrunn. Ved overgangen mellom vegg og tak avsluttes tapeten vanligvis med en tapetbord. Men som i alle tidsepoker, pågår det flere parallelle spor, noe som betyr at enkelte leiligheter fortsatt er utstyrt med mer tradisjonelle tapetmønstre, spesielt populære er gobelengtapeter med mønstertrykk. Spesielt verdsatt i denne perioden er også kakelimiterende tapeter.

Selv i nybygde hus mellom 1900-1910 er kakkelovnen den vanligste varmekilden. Mot slutten av tiåret ble imidlertid sentralvarme med vannbårne radiatorer installert i økende grad. Den vanligste modellen for kakkelovner er hvit med midtstolpe og sokkel. De kunne ha buktende former, inspirert av svenske kakkelovner fra 1700-tallet. Som resten av rommets dekor i jugendstil ble kakkelovnene enten malt med mønstre eller relieffer hentet fra den nordiske plantefloraen, for eksempel kongler, eikeløv eller solsikker. Kakkelovnene kunne bygges med hvite, kremfargede eller turkise kakelplater.