Stilhistorie ~ 1900-1910 Jugend
Kjøkken & Bad

I arbeiderboliger fungerer kjøkkenet som et samlingssted for matlaging, sosialt samvær og til og med soveplass. Det er ikke uvanlig at hele familien bor i rommet, kanskje med husleietakere også. Folk samles ved vedovnen eller kakkelovnen med varmeskap, og rundt om i rommet kan det være et skap eller åpne hyller for redskaper.

I mer luksuriøse leiligheter og villaer er situasjonen annerledes. Her er kjøkkenet et rent arbeidsområde med egen utgang, slik at ikke kjøkkenhjelpene, tjenestefolket og noen ganger til og med husets barn skal gå gjennom hovedinngangen. Vertskapet setter sjelden sin fot på kjøkkenet, og for å unngå forstyrrelser fra støy og matlukt, plasseres kjøkkenet alltid mot baksiden av huset, eller nordvendt, så langt fra de fine stuene som mulig. Fra kjøkkenet fører en serveringsgang til spisestuen. Serveringsgangen har høye, vakre innbygde skap med underskap for grove redskaper, skuffer for bestikk og overskap med servise, glass og terriner. Det kan også være en liten arbeidsflate for matlaging og et lite oppvaskområde med vask. Inne i kjøkkenet står gryter og verktøy på åpne hyller eller kroker. Mat og krydderier er plassert i et spiskammers, vanligvis laget av perlestaff, som står mot ytterveggen med et vindu eller ventil for å holde det kjølig. I kjøkkenet, eller i et nærliggende rom, er det også en iskasse der isleverandøren regelmessig leverer isblokker.

Maten tilberedes på en lav disk- og arbeidsbenk med underskap og en toppplate av carraramarmor. Marmoren er et utmerket underlag for matlaging, og etter måltidet vaskes redskapene og porselenet i en balje som står på benken, noe som kan forklare dens lave høyde. Langs benken er det en stenbeskyttelse som også kan være av marmor eller sink. Hvis benken bare brukes som arbeidsbenk, er den ofte av tre, eller muligens oljet. Det er en vask på kjøkkenet, men den brukes bare som avløp. Rundt vasken kan det være både sinkplate eller emaljert støpejern.

Kjøkkenet er utstyrt med et høyt vegghengt skap som åpnes med nøkkel. Kjøkkenets hjerte er vedkomfyren som gradvis erstattes av gasskomfyren fra begynnelsen av 1900-tallet. Rundt komfyren settes det fliser med fasade kanter uten fuger, og hvis det er ekstra luksuriøst, kan flisene også ha border og pilastre. (Spalten tettes med kritt, pigment og vann, og senere med hvit flisefuge.) Kjøkkenet har lavere status enn de fleste andre rom, og mens stuer får fine snedkerier, sørger man for at kjøkkenet er enkelt å tørke av og holde rent. Veggene kan være glattpusset, men det er særlig populært å kle dem og taket med perlestaffpanel. Noen velger også tapeter. Snedkeriene males imidlertid i de samme fargene som resten av boligen.

I løpet av det første tiåret på 1900-tallet males kjøkkeninnredningen ofte i grått eller beige med linoljemaling. Også bjørkeådringsmaling er populært en bit inn i tiåret.

Den daglige hygiene består for de fleste av å vaske hender og ansikt ved hjelp av en vaskekanna og vaskefat. Bading forekommer sjelden, og da i et badekar på kjøkkengulvet. For de som ikke har kaldt vann tilkoblet i huset, hentes vannet fra en brønn på gården som varmes på ovnen. Med den tekniske utviklingen vil renslighet og skitt bli et tydelig skille mellom rike og fattige. For de som har råd, innredes først et lite vaskerom innenfor boligen kalt toalett, med servant og toalettbord. Mot slutten av 1800-tallet begynner noen av de mest fornemme leilighetene å bli utstyrt med eget badekar, og i villaer begynner de å vises i kjelleretasjen. Badekaret er frittstående av støpejern, og føttene kan være formet som både løvepoter og fugleklør. Servantene har ofte separate varm- og kaldtvannskraner. De er dype og har en hevet bakre kant som beskytter mot sprutende vann. Kranene har frem til 1940-tallet ofte en porselensknapp med teksten varmt eller kaldt. Rommet er innredet med keramiske fliser, kalkstein eller marmor på gulvet. Veggene er kledd med perlepanel eller fliser, og detaljer er utført i messing.

For de aller fleste er et eget bad en utrolig luksus og nesten helt utenkelig. Deres virkelighet er fortsatt badekaret på kjøkkenet, eller kanskje et felles badekar i leilighetens kjeller. Fra 1900 er det også mulighet for å besøke offentlige bad. Først mot slutten av 1900-tallet begynner noen nybygde leiligheter å bli utstyrt med egne bad.

Toalettbehovene utføres på utedoer plassert på gården, loftet, eller hvis man tilhører borgerklassen, kan det være en utedo innenfor boligen eller trapphuset. Fasjonable leiligheter begynner å bli utstyrt med vannklosett rundt århundreskiftet 1900.