Stilhistorie ~ 1900-1910 Jugend
Arkitektur, Fasader & Vinduer

Rundt århundreskiftet 1900 ble den nye stilen Jugend introdusert i Sverige. Navnet kommer fra tysk ungdom, men kalles i resten av Europa for Art Nouveau, den nye kunsten. Stilen var den første til å bryte med de tidligere ny-stilene, og et helt nytt formspråk ble skapt med utgangspunkt i naturens organiske mykhet. Stilretningen begynte i den engelske arts- and craft-bevegelsen som oppsto på 1880-tallet. En av de fremste skikkelsene var William Morris, kjent for sine elegante tapetmønstre. I hans og andres blomster- og plantemønstre ble den kommende stilen skapt. I 1897 ble den "allmänna konst- och industriutställningen" avholdt på Djurgården, Stockholm. Utstillingen viste bygninger i den nye jugendstilen, noe som førte til rask spredning gjennom Sverige og etablering over hele landet. Forbildene kom fra blant annet Østerrike og Frankrike, men uttrykket tok varierte former. Svenske arkitekter anså de internasjonale forbildene som for vulgære og oversatte dem i stedet til en egen svensk variant, mer måtefull og sparsommelig. Nå ble både bygningens utside og innsiden sett på som en helhet med velkoordinert utforming, mykt formspråk og lysere fargesetting. I byenes flerfamiliehus ville arkitekturstilen blomstre, mens den innen villaarkitekturen ville bli styrt av en nasjonalromantisk interesse for bondekultur. I Sverige fortsatte tilflytningen til byene å være høy, og boligbyggingen ble drevet hovedsakelig av private entreprenører som bygget for utleie. Lengselen etter naturen og sunnere bomiljøer hadde fortsatt vært sterk siden 1890-tallet, og villaen ble tidens boligideal. Utenfor de større byene, og mer sentralt i de mindre byene, vokste villa-samfunnene frem for middelklassen og de velstående familiene. Men for arbeiderfamiliene var trangboddheten et fortsatt faktum. Klassesamfunnets store sosiale og økonomiske forskjeller var enorme. Initiativ for å forbedre arbeidernes boligsituasjon ble startet gjennom egnahemsrörelsen, og for første gang ble det antydet at boligbyggingen ville bli en kommunal sak. Begrepet hageby ble lansert i Sverige etter engelske og tyske forbilder, og nye villaforsteder begynte å planlegges også for arbeidere. Selv om villaene eller rekkehusene var ment for arbeidere, kostet de ofte for mye og ble i stedet kjøpt av tjenestemenn.

Jugendhusene for flerfamilieboliger kjennetegnes av glatt puss i nyanser av gult, orange og rosa, med sparsom dekor i samme farge som resten av fasaden. Typisk for tiden er relieffmønstre eller innrissede mønstre i form av smale linjer eller bånd av blankt fliser som er innfelt i fasaden. Takene er dekket av sadeltak eller brutte tak med malt blikk. Luksuriøse hus kan ha kobberplater eller glasert tegl. De fleste husene er dekorert med utbygg i bølgende, myke former som avsluttes med en buet form over taklisten. Utformingen og variasjonen finnes i mengder og viser arkitektens lekfullhet. Utbyggene øker dagslysinnslippet i boligene og gir også økt utsikt over gaten.

Fasadene, og særlig portomrammingene, er utsmykket med vegetasjonsornamentikk inspirert av den nordiske faunaen. Her kan man finne både kongler, blomsterkranser, eikeløv og furutrær. Også dyremotiver er vanlige. Gårdsfasadene og gårdsmiljøet har en enklere karakter. Vinduene har en karakteristisk form med midtpost og småsprossede øvre deler, og noen ganger med en buet tverrstolpe. Vindussnickeriene males i engelsk rød, brunt, grønt eller oker. Trappehusene kan nås via ytterdører med fyllinger og glasspartier.

Den bølgende og populære jugendstilen er vanskelig å oppnå på trevillaer, men egner seg bedre for puss. Det er imidlertid de større, mer påkostede villaene som får pusset fasade, som males i varme gule eller beige nyanser. De mindre arbeidervillaene har trepanel, ofte med liggende panel som males i falurød med hvite snirkler i bondestil. Uansett hvilket av de to fasadeuttrykkene det er snakk om, er takformen ofte brutt, huset har balkonger og forstuer, og likt flerfamiliehusene har vinduene øvre småsprosser.

Jugendvinduene har et karakteristisk uttrykk ved at øvre del har småsprosser. Det forekommer imidlertid også vinduer uten sprosser. Sprossene har ingen konstruksjonsfunksjon, men er et estetisk spørsmål. Vinduene utformes med ett-, to- eller treluftsvinduer med tverrposter og møtepåler. I eksklusive hus kan vinduene utformes med bølgede former som er spesialdesignet. Nå blir den innovervendte koplingsbuen stadig vanligere. Den nye konstruksjonen medfører at snekkerverket blir kraftigere. Ved møtepålene stenges de nedre buene med skråskåler, mens de øvre stenges med hjelp av en spak eller spennhaker. Vindussnekkerverket er laget av kjerneved med høy andel harpiks, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot råte. De kan males i litt sterkere farger som grønt eller engelsk rødt.