Stilhistorie ~ 1880-1900 Nyrenessanse
Kjøkken & Bad

I dag, både hvordan vi bruker dem, men særlig fra et teknisk synspunkt. I arbeiderboligene er kjøkkenet et samlingssted for både matlaging, sosialt samvær og fungerer også som soveplass. Det er ikke uvanlig at hele familien bor på rommet, noen ganger med leietakere. Her samles man ved vedovnen, eller ved kakkelovnen med varmeskap, og rundt om i rommet står kanskje et skap eller åpne hyller for redskaper.

I mer påkostede leiligheter og villaer ser det annerledes ut. Her er kjøkkenet et rent arbeidsområde med egen utgang slik at ikke kjøkkenpersonalet, tjenere og noen ganger også husstandens barn skal trå inn gjennom hovedinngangen. Herskapet setter ikke sin fot på kjøkkenet, og for å unngå forstyrrelser fra all støyen og matlukten, plasseres kjøkkenet alltid mot gårdsplassen, eller mot nord, så langt fra de fine stuer som mulig. Fra kjøkkenet går det en serveringsgang mot spisestuen.

Serveringsgangen inneholder høye vakre innbygde skap med underskap for grovere redskaper, skuffer for bestikk og overskap med servise, glass og terriner. Det kan også være en liten arbeidsflate for oppstilling og et lite oppvaskområde med vask. Inne på kjøkkenet står gryter og verktøy på åpne hyller eller kroker. Mat og krydderier er plassert i et skap, ofte av perlespont, som står mot ytterveggen med enten vindu eller ventilasjon, som er en måte å holde kulden ute på.

I kjøkkenet, eller i et nærliggende rom, finnes også et isskåp hvor isbæreren jevnlig leverer isblokker. Maten tilberedes på en lav disk- og arbeidsbenk med underskap og en toppplate av carraramarmor. Marmoren er et utmerket underlag for matlaging, og etter middagen vaskes redskapene og serviset i et kar som står på benken, noe som kan forklare den lave høyden. Langs benken er det en stenbeskyttelse som kunne være laget av marmor eller sink, lik benkeplaten. Hvis benken bare brukes som arbeidsbenk, er den ofte i tre, eller muligens oljet. Det er en vask på kjøkkenet, men den brukes bare som avløp. Rundt vasken kan det være både sink eller emaljert støpejern.

På 1890-tallet begynner kjøkkenet å bli utstyrt med et høyt fastvegget skap, som en buffé. Skapet åpnes med en nøkkel og har treknopper som håndtak. Lik underskapene til arbeidsbenken og skapinredningen til serveringsgangen, er skapet laget av massivt tre med profilerte halvfranske fyllingsdører malt med linolje.

Kjøkkenets hjerte er vedkomfyren, og rundt komfyren legges flisene med fasade kanter uten fuger, og hvis det er ekstra luksuriøst, kan flisene også prydes med bårder og pilastrar. (Spalten ble tettet med kritt, pigment og vann, og senere med hvit flisefuge.) Kjøkkenet har lavere status enn de fleste andre rom, og mens oppholdsrommene er prydet med overdådige snekkerier og dekorasjoner, sørger man for at kjøkkenet er enkelt å tørke av og holde rent. Veggene kan være glattpusset, men det er særlig populært å kle dem og taket med perlestaffpanel. Noen velger også å sette opp tapeter. Snekkerarbeidene males imidlertid eller marmoreres i samme farger som resten av boligen. Eikeimiterende maling, som lakkeres for å bli blank og lett å tørke av, var vanlig fra sent på 1800-tallet til århundreskiftet 1900.

I løpet av andre halvdel av 1800-tallet besto den daglige hygienen av å vaske hendene og ansiktet med hjelp av en vaskekanna og vaskefat. Bading var sjelden, og når det skjedde, foregikk det i en balje på kjøkkengulvet. For de som ikke hadde tilgang til kaldt vann i huset, ble vannet hentet fra en brønn på gården og varmet opp på komfyren. Med den teknologiske utviklingen ble renslighet og skitt en tydelig skillelinje mellom de rike og de fattige. For de som hadde råd, ble det først innredet et lite vaskerom innenfor boligen, kalt "toilet" med servant og toalettbord. Mot slutten av 1800-tallet begynte noen av de mest fornemme leilighetene å få sitt eget badekar, og i villaene begynte de å bli vanlig i kjelleretasjen. Badekarene var frittstående av støpejern, med føtter formet som både løvepoter og fugleklør. Servantene hadde ofte separate varm- og kaldtvannskraner. De var dype og hadde en opphøyd bakside som beskyttelse mot sprutende vann. Kranene hadde frem til 1940-tallet ofte en porselensknapp med teksten "varmt" eller "kaldt". Rommet ble innredet med keramiske fliser, kalkstein eller marmor på gulvet. Veggene ble kledd med perlestaff eller fliser, og detaljer var utført i messing.

For de fleste er det eget badet en utrolig luksus og nesten helt utenkelig. Virkeligheten deres er fortsatt badekaret på kjøkkenet, eller kanskje et felles badekar i leiegårdens kjeller. Toalettbehovene blir håndtert på utedoer plassert på gårdsplassen, loftet, eller hvis man tilhører den borgerlige klassen, kan det være en utedo innenfor boligen eller i trappehuset. Trendy leiligheter begynner å bli utstyrt med vannklosett rundt århundreskiftet 1900.