Stilhistorie ~ 1910-1920: Nationalromantikk
Bolig, Belysning, Tapeter & Ildsteder

På 1910-tallet begynner arkitekter, liksom kunstnere, for første gang å interessere seg for innredning av hjem, praktiske og vakre boliger for alle samfunnsklasser. Hjemutstillingen i 1917 på Liljevalchs i Stockholm får stor betydning og viser hvordan små boliger kan innredes på en hyggelig måte med rimelige møbler. Den tekniske utviklingen fortsetter, blant annet gjennom det elektriske lyset som blir standard i byen og i større villaer. Sentralvarme, vannklosetter og bad i større leiligheter og villaer bidrar til en helt ny boligstandard. Elektrisk komfyr og støvsuger er tiårets nye teknologiske fremskritt.

I påkostede miljøer domineres innredningen av den romantiske historiesynet med inspirasjon fra vikingtiden og middelalderen. Dette vises særlig gjennom malte trepaneler i tak, kalkede vegger, grove tregulv og rustikke faste sittemøbler i dype vindusnisjer og trapper. Eik og mahogni brukes i snekkerier, men et billigere alternativ er mørkbeiset furu. Til tross for at sentralvarmen installeres på flere steder, suppleres den med kakelovner. I store boliger bygges også åpne peiser som skal minne om tidligere tiders fellesskap rundt det åpne bålet.

Veggene prydes med håndvevde tekstiler i klare farger, ofte med norrøne motiver, og smijernskroner er vanlige i takene. Når det gjelder dagligvarer, slår ikke stilen gjennom på samme måte som jugendstilen har gjort.

I Stockholm har bare rundt 20% av innbyggerne elektrisk belysning i år 1910. Men i inngangsporten til flerfamiliehusene henger det ofte en smijernslykt med glass. På villaenes fasade monteres en armatur av for eksempel kobberplate med gult pressglass. Også gateadressene kan utstyres med belysning, enten over vinduet over inngangsdøren, eller som en lykt av kobberplate på fasaden.

I luksuriøse interiører kan faste takarmaturer med nakne glødelamper være montert i salens hjørner og integrert i innredningen. Ledningene er overflatemonterte og laget av tvunnet tekstilledninger som festes på porselensisolatorer i tak og vegger. Strømbryterne og stikkontaktene er overflatemonterte og vanligvis festet på treplater. I 1908 blir bakelitt patentert og blir raskt populær i elektriske produkter på grunn av dens varmebestandighet og gode isolasjonsevne, kombinert med at den er billigere enn porselen. Når det gjelder brytere, eksisterer porselen og bakelitt side om side i mange år og er like populære i de første tiårene av 1900-tallet. På 1910-tallet blir det vanlig å antikkfarge messing for å gi lampene et eldre utseende. Før introduksjonen av wolframglødelamper på 1910-tallet er skjermer av klart glass vanligst i tak- og vegglamper. Glasset er slipt i mønstre for å bryte lyset og til en viss grad forhindre blending. Det vanligste mønsteret er rutemønster og ofte med en slipt stjerne i bunnen av glasset. I løpet av de to første tiårene av 1900-tallet blir det også populært med sandblåst og boblende glass, kjent som krokodilleglass. Før de kraftigere wolframglødelampene introduseres på 1910-tallet, forekommer det opalhvite glasset bare i åpne skjermer der man vil rette lyset som for eksempel den opalhvite skomakarskjermen. Med de kraftigere glødelampene kom også behovet for å spre lyset uten å blende, noe som best gjøres med opalhvitt glass.

Under første verdenskrig endres tapetmoten. Småmønstrede tapeter med små blomsterknopper blir populære fra 1915 og sprer trivsel. Store art deco-mønstre lanseres med kraftige svarte konturer og klare farger, gjerne med innslag av fugler. I luksuriøse leiligheters spisestue er det fortsatt populært med mørke gobelengtapeter, og i salongen velges tapeter som etterligner skimrende silkestoff i lyse farger. Til soverommene velges lyse tapeter med blomster.

Som en del av det nasjonalromantiske idealet mures åpne peiser i større boliger. Siden husene nå vanligvis oppvarmes med sentralvarme, er ikke lenger kakkelovnene nødvendige, noe som gjør at man nå bygger koselige åpne peiser. Den åpne peisen skal minne om eldre tider da man samlet seg rundt det åpne bålet. De åpne peisene plasseres ofte midt på veggen i en romslig hall eller i et hjørne i en salong. Peisen utformes med en peiskrans, enten pusset eller kledd med marmor.

På grunn av krigstidens drivstoffmangel blir sentralvarmen i noen tilfeller supplert med kakkelovner i enklere rom. Nationalromantikkens kakkelovner er utformet både runde og flate, med enkle blomstermotiver på deler av ovnen. Ensfargede ovner i blek grønn eller blå med relieffkakler forekommer også. Firkantede kakkelovner med en avsmalnende øvre del er en nyhet.