Stilhistorie ~ 1880-1900 Nyrenessanse
Porter & Trapper

Ytterdøren og dens innramming har stor betydning for husets status, og det er viktig at den passer inn i resten av fasadens mønster. På 1880-tallet er døren kunstnerisk utformet som en stor dobbeltdør i tre med glass i øvre deler og et overvindu der gatenummeret er malt i gull. De glassede partiene er viktige fordi de slipper inn det viktige dagslyset i trappehuset. Noen ganger ble glassene etset med motiver som ble bestilt fra glassmesterens kataloger. Særlig populære er stiliserte urner med blomster og blader. Dørbladene er dekorativt bearbeidet med klassisistiske ornament, som for eksempel eggstavlist, og nederst hadde de utskårne fyllinger. Treportene er malt i mørke farger, helst brune. Dørene åpnes ved hjelp av en tre- eller messingdørhåndtak på utsmykkede fester av jern eller messing.

Portene på 1890-tallet viser en rekke variasjoner avhengig av hvilken stilperiode arkitekten blir inspirert av. Ofte er porten asymmetriskt plassert i fasaden, og interessen for ekte materialer gjenspeiles ved at omfanget er av stein. Selve porten er en dobbeltdør av lakkert tre med et rundbuet overvindu som slipper inn dagslys i trapphuset. Dørbladene åpnes innover og har vindusflater. Den enorme interessen for smijernsdetaljer kommer til uttrykk i dekorative gallerier, plassert slik at de dekker og beskytter vinduene. Dørbladene er ofte dekorert med utskjæringer nederst. Håndtakene er ofte korte og kraftige av messing, og innbydende utformet. For villaer er ytterdøren vanligvis en utadgående dobbeltdør, som innenfor suppleres med ytterligere et par dører. Dobbeltdøren har vanligvis tre fyllinger, hvor den øverste ofte er et glassvindu. Den produseres ofte etter snekkeres mønsterbøker og males i linoljemaling med dype farger, for eksempel mørk oker, brun umbra, engelsk rødt eller kromoksidgrønt. Dørhåndtakene har pæreformede former med separate nøkkelskilt av messing.

Trapphuset har gjennom alle tider hatt en sentral funksjon som en innbydende hall og samtidig vist besøkende hvilken status de som bor i huset har. Rommet er tidlig et viktig arkitektoniskt uttrykk, men har med tiden fått en underordnet betydning. Under nyrenessansens stilperiode verdsettes håndverket som kan imitere dyrebare materialer høyt. Veggene dekoreres med veggfelt innrammet av lister eller kolonner i en rekke forskjellige materialer. I de mest eksklusive trapphusene er gulv, vegger, ornament og utsmykninger forsynt med ekte marmor og treverk av edle treslag. Forskjellige steinsorter med ulike farger kombineres og hentes først og fremst fra Italia, for eksempel hvit fra Carrara, gul fra Siena og rød Rosso Brocatello fra Verona. Det hentes også fra Mellom-Europa, for eksempel en grønnsvart med hvitt mønster fra Vert de Mer, svart fra Port d'Or og rød Rouge Royal fra Belgia. Fra Sverige kommer den populære grønne Kolmården-marmoren, kalkstein, granitt og sandstein.

Mindre påkostede trapphus søker det samme stiluttrykket gjennom illusjonsmalt vegger i stucco lustro og grisailleteknikk. Treverkene males med årringer for å oppnå følelsen av dyrere treslag, vanligvis eik eller mahogni. I de enkleste trapphusene er veggene malt med en mørk brystning og en bord. Takene er rikt dekorerte med stukkatur som males med kraftige farger, aldri hvitt. Skjærebrettmaling i rødt, grønt, ultramarin, brunt og gull er populært. Populære mønstre som for eksempel meanderbånd og blomsterstilker ble hentet fra mønsterbøker. Gulvene består av marmor eller kalkstein i ulike mønstre. Nå har også keramiske fliser, engelske fliser, fått stor utbredelse. Flisene legges i fargerike geometriske mønstre, gjerne i stjernemønster, og med en mørk frise rundt om.

Trappen er enten murt med kalksteinsplater eller en støpejernstrapp. Stolper og rekkverk er rikt dekorert og males i svart eller andre mørke farger. Modellene kan velges fra kataloger hos støperier. Langs veggene er det runde håndrekkere av tre med dreide ender og fester av støpejern. Håndrekkene inne i ytterdøren, i inngangshallen, er ofte litt kraftigere og mer profilert. I trappeløpet sitter malt eller sandblåst vinduer som gir nødvendig lys og samtidig hindrer utsikten over gårdsplassen.

Vanligvis består etasjene av herskapets store hovedinngang og en mindre inngang som fører til kjøkkenet og brukes av tjenestefolk og bud. I virkelig overdådige hus kan det også være en helt separat trapp for tjenestefolket. I spesielt store leiligheter kan hele veggen på etasjen være dekket av tre- og glasspartier som slipper inn det viktige lyset i leiligheten. Leilighetsdørene består av dobbeltdører, ofte med dekorative overstykker, og tre fyllinger hvorav en er glassert. Kjøkkendører eller leilighetsdører i enklere bolighus er enkle fyllingsdører. Dørene er mørkebeiset eller malt med årringer i eik, valnøtt eller mahogni. Dørene har håndtak av svartmalt tre, festet av messing og en rosett rundt trykket. Under er det en separat nøkkelskilt. Ved siden av døren, på dørfodet, er det en ringeklokke. Trapphuset belyses med gassbelysning. Ofte henger det en lykt fra en takrosett i taket. Det kan også være lykter på veggen.

1890-tallets stilblanding gjenspeiles i utformingen av trapperommene, spesielt i påkostede hus. Nå forekommer trapperom inspirert av middelalderske miljøer med populære innslag som kryssvalv, gotiske spissbuer og firpass. Det finnes imidlertid fortsatt mange likheter med 1880-tallets trapperom gjennom marmorert malte vegger, ådringsmalte snickerier og overdådig utsmykkede tak delt opp i kryssvalv, stjernehvelv og kassettak. Hele trapperommet er som en velkomponert komposisjon og skaper en egen verden av former og farger. I enklere trapperom er veggene malt med mørk brystning, bård og lysere overfelt. Takene er malt i brutt hvit og har gipslister (stukkatur).

Gulvene legges i mønster av forskjellige typer marmor, engelske fliser eller rød og grå kalkstein. Nå begynner også terrazzo å bli vanlig. Den kan støpes på plass eller legges som plater av sementmosaikk og brukes som et billigere alternativ i trapperommene.

Fra etasjeplanene kan leilighetene i rikt utsmykkede hus nås gjennom helfranske fyllingsdører med postkasse og høye, rikt utskårne døroverstykker i gips eller tre. Kjøkkendører eller leilighetsdører i enklere boligbygg er enkle fyllingsdører. Hele partiet inkludert listverk er lasert i samme mørke nyanse. I dørbladene sitter vanligvis etset glass, som både i format og mønster bestilles fra glassfabrikantenes kataloger. Dørhåndtak finnes i mange varianter, men er vanligvis konformede i metall eller svart tre med en knapp i metall som avslutter håndtaket. Elektriske ringeklokker installeres.

I 1890-tallets trapperom er heisen en stor nyhet. Heisen bidrar til at også høyt beliggende leiligheter blir populære. Heissjakten plasseres i trappespindelen og utformes av smijern med gitter, noe som skaper gjennomsikt.

Elektrisk belysning begynner å bli installert i gatehusene. Lyset er eksklusivt, og lyktene prydes med glass og kunstsmie.